Ulike diagnoser påvirker immunforsvaret på ulike måter. I tillegg kan cellegift og annen immunmodulerende behandling i seg selv føre til immunsvikt. ³ 3. Jolles S., Smith BD., Vinhet DC., et al. Risk factors for severe infections in secondary immunodeficiency: a retrospective US administrative claims study in patients with hematological malignancies. Fint lymfom. 2022 Jan;63(1):64-73.

Hvilke type infeksjoner pasienten får avhenger av hvilken del av immunsystemet som påvirkes. B-celledefekter og nedsatt antistoffproduksjon gir som oftest bakterielle infeksjoner, spesielt i øvre luftveier, mens T-celledefekter gir en bredere mottakelighet for infeksjoner som inkluderer både bakterier, virus og sopp.⁵  Granolucyttdysfunksjoner er primært assosiert med bakterielle infeksjoner, ofte med intracellulære A-bakterier, mens komplementdefekter er preget av infeksjoner med innkapslede bakterier. ⁶ 6. Karolinska Universitetslaboratoriet. Immunbristutredning. Oppdatert 18. november 2022; Tilgjengelig fra https://www.karolinska.se/for-vardgivare/karolinska-universitetslaboratoriet/klinisk-immunologi-och-transfusionsmedicin/immunbristutredning/ Besøkt oktober 2023.

For at diagnosen sekundær immunsvikt skal stilles, må plasmanivået av IgG være lavt og pasienten må reagere dårlig på vaksinasjon, som fastsettes gjennom en kvalitativ evaluering av evnen til å danne IgG-antistoffer. Dette, i kombinasjon med tilbakevendende og langvarige infeksjoner, kan tyde på et behov for behandling med immunglobuliner. Det er derfor viktig å følge utviklingen av infeksjonen hos disse pasientene. Ikke minst oppfordre pasienten selv til å være oppmerksom på dette, for eksempel ved å føre infeksjonsdagbok. Den svenske legeforeningens interessegruppe for primær immunsvikt (SLIPI) har utviklet nasjonale retningslinjer for diagnostikk og behandling av immunsvikt. En del av denne omhandler SID. Anbefalinger for diagnostikk og behandling av SID finnes også i Norsk Legemiddelhåndbok. ⁴ 4. Riktlinjer för utredning, diagnostik och behandling av immunbrister, version VII-2021 fra slipi.se (https://media.slipi.nu/2021/11/Riktlinjer_senaste.pdf) ^{, 20} 20. Legemiddelhåndboka. Sekundær Immunsvikt. Oppdatert 19.12.2017. Hentet 27.06.2003. Tilgjengelig https://www.legemiddelhandboka.no/L1.7.1.1/Normalt_humant_immunglobulin_til_subkutan_bruk