Myelomatose ¹ 1. Årsrapport 2021 med resultater og forbedringstiltak fra Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter. Oslo: Kreftregisteret, 2022. Helsedirektoratet (2018).

Myelomatose (benmargskreft) har utgangspunkt i en transformert plasmacelle. Disse cellene kalles  myelomceller. Plasmacellene/myelomcellene er utviklet fra B-lymfocyttene og myelomatose er derfor nært i slekt med B-cellelymfomene og leukemiene.

Forekomst ¹ 1. Årsrapport 2021 med resultater og forbedringstiltak fra Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter. Oslo: Kreftregisteret, 2022. Helsedirektoratet (2018).

I 2021 ble det diagnostisert 519 nye tilfeller i Norge. Insidensraten viser at forekomsten av myelomatose har økt gradvis siden 2002. Tallene har blitt justert for endring av størrelsen og alderssammensetningen av befolkningen i Norge. 

Andelen pasienter som lever i minst 5 år har økt fra 37% til 62,5% i tidsrommet fra 2002 til 2021.

Diagnosekriterier ² 2.

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og
oppfølging av maligne blodsykdommer [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet
(sist faglig oppdatert 23. desember 2021, lest 06. juni 2023). Tilgjengelig fra
https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/maligne-blodsykdommerhandlingsprogram

Diagnosen myelomatose stilles etter biopsi fra benmarg eller biopsi fra en tumor. I tillegg vurderes om det foreligger tegn på organpåvirkning eller tilstedeværelse av myelom-definerende biomarkører. Det skilles mellom monoklonal gammopati av usikker betydning (signifikans) (MGUS), ulmende ("smouldering") myelomatose og behandlingskrevende myelomatose. Diagnose og indikasjon for behandling bygger på kriterier publisert av International Myeloma Working Group 2014.

Myelomatosedefinerende kriterier ² 2.

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og
oppfølging av maligne blodsykdommer [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet
(sist faglig oppdatert 23. desember 2021, lest 06. juni 2023). Tilgjengelig fra
https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/maligne-blodsykdommerhandlingsprogram

1. ³10% klonale plasmaceller eller biopsiverifisert plasmacytom i bein eller ekstramedullært. Myelomatosedefinerende kriterier:

C: Hyperkalsemi. Albumin-korrigert ca. >0,25 mmol/l over referanseverdi eller >2,7 mmol/l.

R: Nyresvikt. Forhøyet kreatinin >177 μmol/l eller kreatinin clearance <40 ml/min (målt eller estimert). Biopsi anbefales ved tvil om relasjon mellom plasmacellesykdommen og nyresvikten.

A: Anemi. Hb <10 g/dl eller 2 g/dl under laboratoriets referanseområde eller under pasientens individuelle normalverdi.

B: Skjelettsykdom. En eller flere osteolytiske lesjoner påvis ved lavdose CT eller røntgen. Ved usikre funn bør undersøkelsen gjentas etter 3-6 måneder fremfor å starte behandling.

Ved fravær av kriteriene A til B vil tilstedeværelse av ett av følgende tre kriterier også regnes som myelomatosedefinerende kriterium:

1. ³60% klonale plasmaceller i beinmargen
2. ratio serum kappa/lambda eller lambda/kappa >=100 (høyeste lettkjedeverdi må være >100 mg/L)
3. ³2 fokale lesjoner på MR (undersøkelse kan begrenses til columna/bekken, men mister da 20% av diagnosene)