Her er en samling interessante publikasjoner innen sekundær immunsvikt (SID). Alle publikasjoner kan lastes ned som PDF-filer.
Nåværende klinisk praksis og utfordringer ved håndtering av sekundær immunsvikt ved hematologiske maligniteter (HM)
Til tross for langvarig, sikker og effektiv bruk av immunglobulinerstatningsterapi (Immunoglobulin relpacement theapy - IgRT) ved primær immunsvikt, er kliniske data som IgRT hos pasienter med sekundær immunsvikt (SID) på grunn av B-celle lymfoproliferative sykdommer begrenset.
Studien undersøkte sammenhengen mellom godkjente IgRt-indikasjoner, behandlingsanbefalinger og klinisk praksis når det gjelder SID.
Behandling av sekundær antistoffmangel hos pasienter med hematologisk malignitet: Konsensus fra europeiske eksperter
Sekundær antistoffmangel (Secondary Antibody deficiency – SAD) forbundet med alvorlige, tilbakevendende eller vedvarende infeksjoner er vanlig hos pasienter med hematologiske maligniteter (HM). Imidlertid mangler det omfattende veiledning om immunglobulinsubstitusjonsbehandling for disse pasientene. Man har arbeidet med å utvikle konsensuserklæringer for bruk av IgRT hos pasienter med HM.
Det økende omfanget av Sekundær Immunsvikt: Årsak, Diagnose og Behandling
I denne gjennomgangen diskuteres den raskt økende listen over underliggende årsaker til sekundær antistoffmangel. Spesielt med fokus på terapier rettet mot B-celler, sammen med nylige fremskritt innen screening, biomarkører og risiko for utvikling av sekundær antistoffmangel, diagnose, overvåkning og styring.
Intervensjon for å redusere infeksjoner hos pasienter med hematologiske maligniteter: en systematisk oversikt og metaanalyse
Ervervet hypogammaglobulinemi er vanlig ved kronisk lymfatisk leukemi (KLL), non-Hodgkin lymfom (NHL) og multipel myelom (MM). Det er ikke tidligere gjort systematiske oversikter for å sammenligne ulike metoder for å forebygge infeksjoner. Denne gjennomgangen vurderte effekt og sikkerhet av profylaktisk immunglobulin (Ig), antibiotika og vaksinasjoner hos disse pasientene.
Risikofaktorer for alvorlige infeksjoner ved sekundær immunsvikt: en retrospektiv amerikansk administrativ påstandsstudie hos pasienter med hematologiske maligniteter
Det mangler data for å identifisere pasienter med sekundær immunsvikt (SID) som kan ha best nytte av infeksjonsforebyggende behandling. I denne retrospektive analysen ble det benyttet Real-World-Data fra "IQVIA PharMetrics Plus-databasen" til å vurdere ulike faktorer forbundet med risiko for alvorlige infeksjoner post-SID hos pasienter med hematologiske maligniteter.
Prevalens av hypogammaglobulinemi og håndtering med subkutan immunglobulin hos pasienter etter allogen hematopoietisk stamcelletransplantasjon - en enkeltsenteranalyse
Sekundær immunsvikt oppstår ofte etter allogen stamcelletransplantasjon (allo HSCT) og data som undersøker effekten av subkutane IgG-preparater i denne populasjonen er begrenset. En enkeltsenter retrospektiv studie ble utført på 126 voksne pasienter transplantert mellom 2012 og 2019 for hematologiske maligniteter.
Immunglobulinsubstitusjon hos pasienter med sekundær antistoffmangel ved kronisk lymfatisk leukemi og multippelt myelom: en representativ analyse av overholdelse av retningslinjer ved infeksjoner
Ved sekundær immunsvikt anbefales immunglobulinsubstitusjonsbehandling (IgRT) for pasienter med IgG-nivå <4 g/L og som har mer enn 3 infeksjoner eller én alvorlig infeksjon. IgRT kan være aktuelt hvis IgG nivå <4 g/L og/eller 1-3 mindre alvorlige infeksjoner (≤ grad 2).
Her er det gjort en retrospektiv analyse som representerer praksis på et sykehus i Tyskland. Behandlings- og infeksjonsdata ble samlet inn fra pasienter med kronisk lymfatisk leukemi (KLL) og myelomatose (MM), og GL-ADherence (GLAD) ble analysert.
Subkutane immunglobuliner hos pasienter med multippel myelom og sekundær hypogammaglobulinemi: et randomisert forsøk
Myelomatose er vanligvis forbundet med en reduksjon i ikke-paraprotein immunglobuliner, noe som resulterer i økt risiko for infeksjoner som utgjør hovedårsaken til pasientenes død. Derfor synes substitusjon med immunglobulinbehandling å være en logisk tilnærming.
Studien inkluderte 46 tilfeldig utvalgte myelompasienter: 24 av dem fikk immunglobuliner subkutant og 22 var kontroller. Det primære endepunktet var å evaluere frekvensen av årlige alvorlige infeksjoner hos pasienter som fikk immunglobulin sammenlignet med de ubehandlede.
Primære og sekundære immunsviktsykdommer i onkohematologi: advarselstegn, diagnose og behandling
Immundefekter (ID), spesielt primære immundefekter (PID), er ofte forbundet med hematologiske sykdommer, som perifere cytopenier eller lymfoproliferative syndromer. Tidlig diagnose og behandling har betydende prognostiske implikasjoner. Sekundær immunmangel (SID) kan også induseres av onko/hematologiske sykdommer og dets behandlinger. Hematologer og onkologer må derfor være oppmerksomme på sammenhengen mellom blodsykdommer, kreft og ID samt være forberedt på å tilby pasientene rask adekvat behandling. Målet var å definere "varselsymptomer" for primære og sekundære ID'er hos barn og voksne pasienter med onko/hematologiske sykdommer.
Humoral immunrekonstitusjon etter anti-BCMA CAR T-cellebehandling ved residiverende/refraktær myelomatose
Systematisk og dynamisk humoral immunrekonstitusjon er rimelig ukjent for mange pasienter med residiverende/refraktær (R/R) myelomatose (MM) som fikk anti-B-cellemodningsantigen (BCMA) kimær antigenreseptor (CAR) T-celleterapi. Her har kinetikken til B-celle, normal plasmacelle- og immunglobulinutvinning blitt undersøkt hos 40 pasienter som oppnådde en pågående respons etter anti-BCMA CAR T-celleterapi.
Hypogammaglobulinemi etter kimær antigenreseptor (CAR) T-celleterapi: kjennetegn, behandling og fremtidige retninger
Kimær antigenreseptor (CAR) T-celleterapi er en dynamisk terapi av konstruerte T-celler rettet mot neoplastiske celler, noe som gir imponerende langsiktige remisjoner for aggressive tilbakefall / refratære hematologiske maligniteter. Imidlertid kan bivirkninger, inkludert alvorlige infeksjoner være livstruende. Flere forskjellige faktorer, inkludert cytokin frigjøringssyndrom, B-celleaplasi og hypogammaglobulinemi bidrar til infeksjonsrisiko.
Her undersøker man blant annet forekomsten av hypogammaglobulinemi i de 5 for tiden Food and Drug Administration (FDA) -godkjente CAR T-celleterapier og andre CAR T-celleprodukter evaluert i kliniske studier og diskuterer utbrudd av hypogammaglobulinemi, varighet og gjenoppretting av immunfunksjon.
Diagnose og behandling av sekundær immunsvikt i henhold til SLIPIs retningslinjer
Les mer om SLIPIs retningslinjer
Andre sekundære immundefekter
Den vanligaste orsaken till SID är hematologisk malignitet, men det finns även andra orsaker som ökar risken för sekundär immunbrist. Exempelvis behandling med cytostatika.