Cytostatikabehandling ¹⁷ 17. Patel SY., Carbone J., Jolles S., et al. The Expanding Field of Secondary Antibody Deficiency: Causes, Diagnosis and Management. Foran Immunol. 2019 Feb 8;10:33.

Den meste vanlige årsaken til SID er hematologisk malignitet, men behandling med cytostatika øker også risikoen for immunsvikt. Behandling av kronisk lymfatisk leukemi (KLL) og myelomatose, kan for eksempel , ofte føre til immunsvikt i varierende grad avhengig av dose, behandlingsvarighet og stadium av grunnsykdommen.

• Behandling med alkyleringsmidler som cyklofosfamid, klorambucil og bendamustin er forbundet med lungebetennelse og bakterielle infeksjoner forårsaket hovedsaklig av S. aureus, Streptococcus pneumonia, H influenzae og Klebsiella pneumoniae.
• Purinanaloger som flurabandin, kladribin og tiopuriner, samt purinsyntesehemmere som mykofenolatmotefil, hemmer DNA-syntese og reduserer dermed B- og T-celleproliferasjon. Dette forårsaker hovedsakelig opportunistiske infeksjoner som Varizella zoster, Listeria monocytogenes og ulike typer candida-infeksjoner.

Kjemoterapi ved andre sykdommer ¹⁷ 17. Patel SY., Carbone J., Jolles S., et al. The Expanding Field of Secondary Antibody Deficiency: Causes, Diagnosis and Management. Foran Immunol. 2019 Feb 8;10:33.

• Langtidsbehandling av revmatoid artritt med metotreksat og rituksimab
• B-celleablation ved nevrologiske tilstander, som multippel sklerose, immunmedierte perifere nevropatier og myasthenia gravis.

Nyere behandlingsalternativer ¹⁷ 17. Patel SY., Carbone J., Jolles S., et al. The Expanding Field of Secondary Antibody Deficiency: Causes, Diagnosis and Management. Foran Immunol. 2019 Feb 8;10:33.

Nyere behandling rettet mot hemming av B- eller plasmaceller kan på ulike måter forårsake immunsvikt:

• Behandling med B-cellespesifikke monoklonale antistoffpar (anti-CD19, anti-CD20, anti-CD22, anti-CD52, anti-CD74, anti-BAFF)
• Behandling med plasmacellespesifikke monoklonala antistoffpar (anti-CD38)
• Behandling med T-cellespesifikke monoklonale antistoffer (anti-CD80/86)
• Behandling som hindrer B-celle aktivering (proteasominhibitorer, tyrosinkinasinhibitorer)

CAR-T behandling ¹⁷ 17. Patel SY., Carbone J., Jolles S., et al. The Expanding Field of Secondary Antibody Deficiency: Causes, Diagnosis and Management. Foran Immunol. 2019 Feb 8;10:33. ^{, 18} 18. Cancersentrum. Car-T- cellbehandling. Oppdatert 10. mai 2022, hentet 27.06.2023 https://cancercentrum.se/samverkan/varauppdrag/kunskapsstyrning/cancerlakemedel/car-t-cell-behandling/ ^{, 19} 19. Helsedirektoratet. Behandling med kimær antigen reseptor T-celler (CAR-T-celler). Oppdatert 6. mars 2023: hentet 10. august 2023. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/lymfekreft-handlingsprogram/behandling-med-kimaer-antigen-reseptor-t-celler-car-t-celler

Dette er en type immunterapi hvor pasientens egne T-celler renses fra blodet og manipuleres in vitro for effektivt å bekjempe kreftceller. I Norge er denne typen behandling godkjent ved diffust storcellet B-celle lymfom, primært mediastinalt B-celle lymfom og transformert follikulære lymfomer i 3. linje. Behandlingen tilbys ved Oslo Universitetssykehus for hele landet.

Organtransplantasjon ¹⁷ 17. Patel SY., Carbone J., Jolles S., et al. The Expanding Field of Secondary Antibody Deficiency: Causes, Diagnosis and Management. Foran Immunol. 2019 Feb 8;10:33.

Den immundempende behandlingen som gis før, under og etter organtransplantasjon for å forhindre avstøtningsreaksjoner, forårsaker B- og T-celleanomalier, immun- og lymfokinmangel som fører til sekundær immunsvikt. Infeksjoner er den vanligste dødsårsaken etter organtransplantasjon, og risikoen er spesielt høy det første året. Pasienter som gjennomgår hjerte-, nyre- eller lungetransplantasjon er spesielt utsatt for infeksjoner.

Andre tilstander med risiko for immunsvikt ¹⁷ 17. Patel SY., Carbone J., Jolles S., et al. The Expanding Field of Secondary Antibody Deficiency: Causes, Diagnosis and Management. Foran Immunol. 2019 Feb 8;10:33.

Sykdommer og tilstander som fører til økt proteintap er også forbundet med tap av immunglobuliner. Eksempler er ulike typer sykdommer med påvirkning på tarmen som Crohns sykdom, ulcerøs kolitt eller cøliaki, eller alvorlige forbrenninger og alvorlig dermatitt. Produksjonen av immunglobuliner kan reduseres i alvorlig underernæring som anoreksi og HIV.